Matopplevelse.com
Mormor var ei lita dame. Ja, faktisk så liten at kjøkkenbenken var litt ekstra lav, tilpasset henne. Hun hadde født 11 barn og hadde derfor også mange barnebarn. Jeg var ett av dem. Vi bodde noen timers biltur fra hverandre, og jeg gledet meg alltid til å besøke henne og morfar. Mormor spurte ofte i forkant om det var noe vi ønsket oss til middag – og jeg tror jeg uten unntak alltid sa hjemmelaget blodpudding med rosiner, poteter, gulerøtter og kålrot. Begeistringen for en slik tradisjonskost har jeg desverre ikke klart å overføre til mine barn. Mormor og morfar hadde en stor bærhage. Den var inngjerdet av grantrær, steingard og hvitt stakittgjerde - man måtte åpne porten og lukke seg inn. Grantrærne laget ly for vinden, for det blåste nesten konstant på den kanten av landet. Der inne i hagen var det mange, store bærbusker. Buskene hadde fuglenett over seg for at ikke de flotte bærene skulle bli spist opp av småfuglene. Mormor hadde nok aldri hørt om smoothie, men utnytte bærene - det kunne hun. Time etter time stod hun og plukket buskene rene for bær. De ble til sylt og saft. Rød, delilig ripssaft, selvsagt laget med bær fra denne hagen, var fast følge til kaffemåltidene.
Bilde har jeg tatt på Grunerløkka i Oslo, en liten del av en tagget vegg, høsten 2014.
